lars-helle.com ©Lars Helle

 

 

Pan

Knut Hamsun

Handelsstedet Sirilund i Nordland får i 1855 besøk av løytnant Glahn. Han slår seg ned i en hytte som jeger og naturdyrker. Her treffer han kjøpmann Macks datter Edvarda. Et skjebnesvangert møte. Glahn makter aldri å falle til ro igjen.

 
Lars kommentar:
Mitt første møte med Hamsun var på gymnaset hvor jeg ble kommandert til å holde et foredrag om "Markens Grøde". Jeg glemte hele greia fram til kvelden før foredraget. Jeg leste og skrev meg gjennom natta. Da jeg dødstrøtt stilte på skolen dagen etter, var norsklæreren syk og vikaren nevnte aldri noe om noe foredrag ... Aldri mer Hamsun, tenkte jeg på bussen hjem. Men der tok jeg feil. Året etter holdt jeg til på Blindern hvor Pan var pensum. Denne gang var reagerte jeg annerledes. Skildringen av voldsom nordnorsk natur og skrøpelige menneskesinn, ga meg en sterk leseopplevelse. Kanskje er det noe med meg og "rare" jeg-personer? 
 
Det må da kunne gå an å skille mellom en persons forfatterskap og vedkommendes handlinger. Det er vel ikke skrevet i steintavler at man må være et eiegodt menneske for å være en god forfatter? En scene med en sko har gjort et uuslettelig inntrykk.   
 

For å kommentere/stille spørsmål gå til: http://lars-helle.com/blogg/index.html#home

Den eneste boka jeg har lest mer enn to ganger