lars-helle.com ©Lars Helle

 

 

Relayer

Yes

Warner (1974)

 

I utvelgelsen sto det mellom denne og "Close To The Edge". Til slutt landet jeg på Yes' første album med Patrick Moraz. Etter sigende inspirert av Tolstoj's Krig og fred. Ryktene forteller også at da bandet samlet seg for å begynne planleggingen satte Jon Anderson seg ved pianoet og sang seg gjennom hele "Gates of Delirium". Sanger:

1. The Gates of Delirium
2. Sound Chaser
3. To Be Over
 
Lars kommentar:
Som mangeårig yesfan kom det som en overraskelse da jeg oppdaget denne i vinduet på Myrbråthen musikk i Oslo. Styrtet opp på fars kontor i Arbeiderbladet og fikk ordnet penger. Brukte t-baneturen hjem til å studere cover og lese tekster (må medgis at jeg ikke ble så mye klokere av det. Det blir jeg aldri av Jon Andersons tekster). Med hjertet i halsgropen og svette håndflater la jeg den på platespilleren. Ved første gjennomhøring var plata en solid skuffelse. Jeg klarte ikke å trenge gjennom nøkkelsporet "Gates of Delirium." Men etter uttallige forsøk satt den der og siden har jeg aldri sett meg tilbake. Progrock på sitt aller beste. Balansen mellom det brutale og det vakre har aldri vært bedre enn her. Sterk opplevelse da vi så Yes spille "Gates" på konserthuset i Oslo. Også litt stilig med de to rockerne som satt ved siden av oss. Marianne var 11 og de spurte henne, litt hånlig, hva hun ønsket at de skulle spille. "Gates of Delirium," svarte Marianne. Rockerne ble himmelfalne og Marianne fikk låne kikkerten deres gjennom hele konserten ...
 

For å kommentere/stille spørsmål gå til: http://lars-helle.com/blogg/index.html#home