lars-helle.com © • Lars Helle

 

 

Den siste dagen

(Wigestrand 2006)

 

Forlagets omtale:

En morder går løs. Alle nabolag i alle byer rommer en verden av lidenskap, sorg og glede, kjærlighet og hat, nådeløse ambisjoner, resignasjon, ømhet og vold, svakhet og styrke. Følelser på avveier. På Forus-Gausel i Stavanger fører det til mord. Flere mord. Drapsmotivene kan være mange: Sex og sjalusi. Syk beskyttelsestrang, og like syk eiertrang. Ureint brennevin og steroider. Underslag. Dine, mine, våre, deres barn - eller ingen barn. Mobbing. Omsorg og overgrep. Inn- og utvandring. Juks og bedrag. Rusk og snusk. I en vrimmel av personer og innfløkte forhold forsøker etterforskeren Gunnar Holt og kolleger å finne morderen. Politifolkene er også folk og har sitt å stri med. Alt henger sammen med alt. Og ofrene blir flere. Hvem drepte dem?
 

Lars kommentar:
Jeg begynner ofte bakfra når jeg skriver. Finner et motiv, for så å tenke ut miljø, personer og dramaturgi. Slik var også tilfellet med Den siste dagen. Jeg hadde motivet, men strevde med resten. En kveld jeg var ute på tur passerte jeg Ulsberget barnehage og den gamle grusbanen som lå der Knutamyra ligger nå. Det var noe med den sølete grusbanen som ga meg ideen. Hvorfor ikke legge handlingen til et idrettslag? Jeg fant en viss morbid glede i å legge åpningsdrapet rett utenfor den barnehagen ungene hadde gått i.
 
Jeg hadde også en rekke dagsaktuelle hendelser som ramme til fortellingen, men de vil røpe for mye, så de nysgjerrige får spørre meg direkte. Denne gangen var anmelderiet mer på det jamne. Ingen sang tjolahopp-tjolahei, men heller ingen grep slakterøksa. Jeg kom over kommentaren nedenfor en selvopptatt dag på nettet, og den gjorde meg glad: Hvis du er oppriktig interessert i å forstå ukultur, mobbing og flokkmekanismer, anbefaler jeg deg å lese krimromanen til Lars Helle`s (førstelektor i pedagogikk) "Den siste dagen". Der skriver han både treffende og ironisk om endel av årsakene bak.
 
 

For å kommentere/stille spørsmål gå til: http://lars-helle.com/blogg/index.html#home