lars-helle.com ©Lars Helle

 

 

Der sirkelen slutter

(Wigestrand 2013)

Produktbilde

Forlagets omtale:

 

Ny kriminalroman om Gunnar Holt!

 

DET ENESTE SOM ER VERRE ENN ALDRI Å KJENNE

GLEDE, ER ALDRI Å KJENNE NOE I DET HELE TATT

 

Stavanger, våren 2010. Det nærmer seg seriestart i Tippeligaen. I et støvete kontor sitter tidligere politietterforsker Gunnar Holt og leser avisen i visshet om at ingen av nyhetene angår ham. KrF-politikeren Gudveig Vatne er funnet drept. En ny realityserie skal spilles inn. I Jotunheimen har et forskerteam funnet et nedfrosset lik. Og Viking har fått ny trener.

 

Så går døren opp, og med ett kastes Gunnar Holt inn i en sak som ikke likner noen av dem han før har vært i befatning med. I løpet av noen kalde, regntunge uker må han forholde seg til en bilulykke med fatal utgang, et drapsforsøk på Viking Stadion, en forsvunnet milliardærarving, hjerteskjærende brev med anonym avsender og bortskjemte døtre.

 

Etter hvert som hemmelighetene avsløres og forbindelser og forgreininger avdekkes, forstår Gunnar Holt at alt henger sammen med alt. Ingenting er som det ser ut. Alle har noe å skjule. Til slutt er det bare én ting som gjelder: Å finne sirkelens begynnelse.

 

 

Lars kommentar:
Endelig! "Der sirkelen slutter" tok sin tid. Fire år er mye, selv når man har passert middagshøyden. Opprinnelsen til boka er ganske gøyal. Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg for meg et bilde av en rødmusset og temmelig arrig Viking-trener som stormer inn på Gunnars kontor for å forlange at han finner en PC. Det var alt ... I forarbeidsfasen grublet jeg på hva som kunne være på denne PC'en som var så forbannet viktig og hvordan jeg kunne utvikle bildet videre. Så hørte jeg et innslag på radioen om en istunnel i Juvfonna. Med ett falt historien på plass ... og jeg et råutkast var klart allerede da "Sanger til Gry" kom ut. Her ville jeg prøve noe helt nytt. Jeg har alltid vært fascinert av krimbøker som fletter sammen to fortellinger. En fra fortiden og en fra nåtiden. Tenk Nesbøs "Rødstrupe", så skjønner du hva jeg mener. Det er nok mulig jeg tok den for langt ut ... min fortidshistorie gikk helt tilbake til hekseprosessene, og det skal kanskje noe til å kople et drap i 2009 til noe som skjedde på 1500-tallet. Uansett: vi ble enige om av linken mellom fortellingene ikke var god nok. Heksene måtte dra til Bloksberg (men jeg ser ikke bort fra at jeg tryller dem fram ved en annen korsvei. Det lå mye arbeid i historien). Men konsekvensene var at jeg måtte skrive mye nytt. Endre motiv og spesielt Ålens rolle i boka. På mange måter markerer boka en milepæl: Gunnars endelige brudd med jobben som førstebetjent. Og det skal sies: Det er langt kulere å skrive om en privatetterforsker enn om den førstebetjent. For det første er det mye mer Gunnar kan tillate seg. For det andre er det langt mer skurkene kan tillate seg å gjøre med Gunnar ...
 
Boka er å få tak i her:
 
 
Gå til
 

 

For å kommentere/stille spørsmål gå til: http://lars-helle.com/blogg/index.html#home