lars-helle.com ©Lars Helle

 

 

Brennende sinn

(Wigestrand 2014)

 

Forlagets omtale:

 

Ny kriminalroman om Gunnar Holt!

DET SIES AT ÉN FORUTSETNING FOR

LYKKE ER DÅRLIG HUKOMMELSE

Høsten 1991: 15 år gamle Katrine Skov, datterdatter til en av Stavangers rikeste menn, lever et – på overflaten – lykkelig liv. En kveld sykler hun hjem fra fest. Siden har ingen sett henne.

 

Våren 2009: Krigshelten Odd Malde forlater sin egen 90-årsdag for å oppsøke Gunnar Holt. Han er ikke til å misforstå: Finn ut hva som skjedde med Katrine!

 

I Brennende sinn følger vi to parallelle løp. Det ene tar for seg Katrines siste uker. Vi støter på nynazistiske elementer, en samfunnsfaglærer som havner i søkelyset på grunn av en sedelighetssak, Katrines oppmerksomhetssøkende

venninne, og en tvilsom skikkelse som

betrakter henne fra vinduet.

 

I Gunnar Holts etterforskning, nesten tjue år senere, får vi høre de samme menneskene beskrive de samme begivenhetene. Jakten hans setter i gang en kjede av begivenheter.

Hemmeligheter man trodde var begravet for

lenge siden, kommer til overflaten. Og når brikkene faller på plass, viser det seg at verden ikke er som man tror.

 

Å belyse samme opplevelser fra offer og etterforsker i to tidsperspektiv, driver handlingen framover.

 
Lars kommentar:
"Brennende sinn" er en av de velsignede bøkene som bare kommer til deg. Det som kjennegtegner dem er at du aldri behøver å tenke: "Hva i alle dager skal skje nå?" Billedlig talt ligger hjernen alltid fire sider foran fingrene. Jeg begynte skriveprosessen i 2012 mens "Der sirkelen slutter" lå på vent i forlaget og fullførte den sommeren 2013 ... for meg var det en god sommer, hvordan den var for de rundt meg, er jeg mer usikker på ... Jeg var nok mer i Katrines/Gunnars verden enn jeg var i min egen.
 
Det som er spesielt med "Brennende sinn", og som gjør den annerledes enn de andre Gunnar-romanene, er at han denne gang må dele synsvinkel med Katrine. Å ha to perspektiver var befriende. For det første ble det enklere å skape skikkelige cliffhangere. For det andre ble det lettere å gå i dybden på personene. Jeg har en idé om at den skyldige skal være synlig gjennom hele boka. Når synsvinkelen utelukkende ligger hos Gunnar, kan dette bli vanskelig. Gjennom parallellfortellingen ga jeg meg selv en mulighet til å trenge dypere inn i menneskene ved å belyse helt andre situasjoner enn etterforskningsprosessen. Det ga meg også muligheten til å leke mer med leseren. Det ble litt sånn: "Ok, nå vet dere mye mer enn Gunnar. Dere forstår hvem som lyver, og dere har kunnskap om hvordan begivenhetene rundt Katrine virkelig var. Kjør på! Hvem er det?" 
 
 
Boka er å få tak i her:
 
 
Gå til